Bistandsarbeid i katastrofer og krig - finnes det håp?

-Noe at noe av det viktigste vi alle kan gjøre for å rette oppmerksomhet rundt globale kriser og konflikter, er å snakke om det (Anne Breivik).

Åpent møte om håp i bistandsarbeid Den 13. desember ble det holdt et åpent, engasjerende møte i Lillesand Rådhus, om håp i bistandsarbeid. Tre personer fra Lillesand, alle med forskjellige perspektiver og erfaringer, ble invitert til å innlede og delta i en plenumsdiskusjon.

Anne Brevik fra Lillesand, som har ti års erfaring fra Strømmestiftelsen, en av Norges største bistandsorganisasjoner, ledet samtalen. Strømmestiftelsen jobber i dag i ti land i Afrika og Asia for å bekjempe fattigdom ved å tilby utdanning og arbeidsmuligheter. Organisasjonen støttes av Norad og har sitt hovedkontor i Kristiansand.

Arve Danielsen, som har mange års erfaring med bistandsarbeid gjennom Kirkens Nødhjelp i flere land, var den første som holdt innlegg. Han delte sine erfaringer fra flyktningleirer i Libanon og bistandsarbeid i Gaza, Chad og Pakistan. Arve har arbeidet mye med vann, et element som er svært sårbart under katastrofer. Han påpekte at vannsystemer ofte er blant de første som blir ødelagt i krig, noe som gjør det nødvendig å transportere vann fra sikre kilder. Han nevnte flere metoder for å skaffe rent vann, inkludert bruk av grunnvann/borehull, rensing av overflatevann fra innsjøer/elver og omvendt osmose for å gjøre saltvann til ferskvann.

Arve understreket viktigheten av å etablere god dialog med lokale medarbeidere for å få nødvendig kunnskap og praktisk hjelp. Han delte også sine erfaringer fra det som på den tiden var verdens største bistandsprosjekt etter borgerkrigen i Sør-Sudan. Her jobbet han fra 1980 til 1982, sammen med 60 såkalte ‘expatriates’ og deres familier. Det var totalt 2000 lokalt ansatte i Sør-Sudan i denne perioden. Samarbeidsavtalen med de sudanske myndighetene omfattet aktiviteter innen jordbruk, helse, infrastrukturbygging som vei, skole og vannforsyning, støtte til utdanning og kompetansebygging av lokal arbeidskraft.

Håp og sårbarhet i bistandsarbeid I den andre delen av innlegget sitt uttrykte Arve ønsket om å formidle kraften i "håpet" i bistandsarbeid. Gjennom mange år i humanitært arbeid var han opptatt av å finne håpet og gledet seg over kraften i dette. Dette ga ham mot og inspirasjon til å fortsette. Imidlertid mistet han etter hvert håpet selv og arbeidet mye med å finne grunnen til dette. Med støtte fra medisinsk kompetanse fant han til slutt svaret. Arve avsluttet med å understreke viktigheten av å dele livserfaringer rundt temaet om arbeid i bistand, i håp om at hans erfaringer kan være til hjelp for andre som strever."

Bistandsarbeid i pågående konflikt på Gaza

Kommuneoverlege Thor-Erling Engemyr delte så sine erfaringer fra bistandsarbeidet han utførte i Gaza i 2024. Gaza, et område på størrelse med Mjøsa, er kjernen i den kompliserte og omstridte konflikten mellom Israel og Palestina. Historien til Gaza er preget av okkupasjon og uro (FN, 2024).

Gaza er et av verdens mest befolkede områder. Den 7. oktober 2023 utførte Hamas et terrorangrep mot Israel, hvor 1200 israelere ble drept, ifølge israelske myndigheter. Samme dag gikk Israel til angrep mot Gaza. Angrepene pågår fortsatt. Over 32 000 mennesker er drept og over 60 000 mennesker er såret i disse angrepene, ifølge helsemyndighetene i Gaza. Mer enn 70 prosent av disse skal være barn og kvinner (Skjeseth, Tjoflot, Tormås, 2024).

Thor-Erling jobbet sammen med fem andre fra den norske organisasjonen Norwac på det europeiske sykehuset i Khan Younis, i januar 2024. Dette var en krevende oppgave. På og rundt sykehuset bodde det rundt 25 000 mennesker, inkludert folk som søkte tilflukt. Thor-Erling har de siste månedene delt sine erfaringer med media og har blitt invitert til å snakke til representanter i EU. Han beskriver hvordan han så livene til barn og ungdom bli snudd opp ned etter amputasjoner. Thor-Erling uttrykte et sterkt ønske om at nødhjelpen måtte komme frem og at situasjonen i Gaza må løses, politisk.

30 års erfaring fra bistandsarbeid for og med lokalbefolkningen 

Oddvar Espegren, som har 30 års erfaring fra bistandsarbeid, var den tredje som holdt innlegg. Oddvar forklarte at det er en glidende overgang mellom nødhjelp og langsiktig bistand. Etter en katastrofe er det overlevelse som er viktigst: mat, vann, husly, medisiner og sikkerhet. Men snart blir det behov for psykisk helse, bygging av familie og relasjoner, og å finne håp og tro på en fremtid.

Oddvar forklarte at man i bistand fokuserer på skolegang, helsetjenester, arbeid, økonomi, bedre ressursbruk og ikke minst rettigheter. Vi utenfra "står bi" og lar våre medmennesker "gjøre det sjøl". Vi er medmennesker, sa Oddvar - det er ikke noe "oss" og "dere" - det er VI som skal skape gode liv sammen.

Oddvar delte sterke opplevelser om matutdeling i Sør-Sudan i 1984, hvor sterke soldater plukket opp korn på bakken med svake ettåringer. Arbeidet med aids-epidemien i Uganda etterlot tusenvis av foreldreløse barn. Lokale hjelpeorganisasjoner og naboer ga både nødhjelp og bistand!

Vi trenger hverandre, og vi må ha håpOddvar var opptatt av å bygge HÅP. Håp gir livsmot, energi og medmenneskelighet! Her hjemme uttrykte Oddvar at det er nesten umulig å dele følelser og erfaringer med venner. Når det gjelder bearbeiding av inntrykk og erfaringer, fortalte Oddvar at hjemvendte hjelpearbeidere har manglet en "debriefing" og oppfølging psykisk.

-Å bidra med nødhjelp og bistand er et imperativ ikke et valg, understrekte Oddvar. Vi er et VI, alle mennesker på denne jord. Vi trenger hverandre, avsluttet han.

Anne Breivik oppsummerte kvelden med å understreke og at noe av det viktigste vi alle kan gjøre for å rette oppmerksomhet rundt globale kriser og konflikter er å snakke om det – også her i Lillesand.  

Mer enn 50 personer i alle aldere deltok på et noe annerledes men ikke desto mindre viktig arrangement, denne torsdagskvelden.  

Takk til deltakere, publikum og til Roy Akselsen og Runar Jacobsen for tilrettelegging.