Har vi råd til å sørge for innbyggernes ve og vel?

Komentarer til økonomirapporten august 2026

Av: Steffen Torjussen (Ap), Susanne Lavik (Ap) og Joyce Pigao (SV). 16.10.2026

Økonomirapporten per august 2026 viser at Lillesand kommune har brukt om lag 10 millioner kroner mer enn budsjettert på tjenester innen helse og oppvekst. Selv etter omfattende tiltak som nedbemanning og skolenedleggelser uttrykker kommunedirektøren bekymring for om tiltakene er tilstrekkelige til å hente inn merforbruket.

Tjenesteutvalget skal behandle økonomirapporten 20. oktober før saken går videre til formannskapet og bystyret. Rapporten bygger på tall fra august, men behandles først i oktober. 

Derfor ønsker Ap og SV svar på hva som har skjedd i mellomtiden: Har tiltakene virket? Hvordan er situasjonen i skole- og helsesektoren nå?

Vi har ulike roller i kommunen. Kommunedirektøren skal gi faglige råd og vurderinger til de folkevalgte, mens politikerne skal prioritere mellom behov, velge tiltak og bestemme retningen for kommunen.

Mindretallets rolle er ikke bare å stille spørsmål og utfordre prioriteringer. Vi har også et ansvar for å bidra til at kommunen velger riktige tiltak når utfordringer oppstår. Når kommunedirektøren uttrykker bekymring, oppfatter vi derfor ikke dette som et signal om å være passive. Tvert imot er det et signal om at vi må sette oss grundig inn i saken og vurdere om dagens tiltak faktisk er de riktige.

Kanskje må de hjemmebaserte tjenestene styrkes. Kanskje handler utfordringene om bemanning, rekruttering eller organisering. Før vi trekker konklusjoner, må vi forstå hva som ligger bak tallene, og hva tiltakene betyr for både ansatte og brukere.

Behovet for å se bak tallene gjelder også sykefraværet. Økonomirapporten viser et samlet sykefravær på under sju prosent, som er kommunens mål. Men et gjennomsnittstall alene gir ikke et tilstrekkelig bilde av situasjonen.

Innen velferdstjenestene er sykefraværet 9,15 prosent, og i hjemmebaserte tjenester ligger det på rundt 10 prosent. Samtidig beskriver rapporten ubesatte stillinger, redusert bruk av vikarer og strengere vurdering av innleie som en del av innsparingsarbeidet.

Dersom deler av innsparingene oppnås gjennom ubesatte stillinger og mindre bruk av vikarer samtidig som sykefraværet er høyt, må vi spørre om dette er bærekraftig over tid. Vi mener det er naturlig å stille spørsmål ved om innbyggerne får den hjelpen de trenger, og om de ansatte har tilstrekkelig tid og bemanning til å levere den kvaliteten tjenestene krever.

Rapporten reiser også spørsmål om kommunens investeringer. Flere viktige prosjekter utsettes eller tas ut av årets budsjett, og investeringsbudsjettet foreslås redusert med 49 millioner kroner.

Dette gjelder blant annet bofellesskap innen habilitering, oppfølging av den boligsosiale handlingsplanen, omsorgsboliger med personalbase og Borkedalen skole! Rapporten beskriver hva som utsettes, men gir i mindre grad svar på hvorfor. Det er spørsmål vi mener må besvares før politikerne tar stilling til veien videre.

Samtidig er vi på vei inn i arbeidet med budsjettet for 2027, mens det foreslås betydelige endringer i budsjettet for 2026. Tallene og vurderingene i økonomirapporten må derfor tas på alvor allerede nå.

For oss handler denne møterunden først og fremst om kvaliteten på de kommunale tjenestene. Vi skal møte godt forberedt i tjenesteutvalget, formannskapet og bystyret. Det er politikernes ansvar å prioritere, velge retning og sikre at innbyggerne får de tjenestene de har behov for. Det ansvaret blir ikke mindre når økonomien er presset.