Hvordan fylkestinget kan bremse opp ulikhet blant elever som får lærekontrakt.

-Av Nina Jentoft og Aina Adriansen Munthe. Arendal og Lillesand Arbeiderparti

Noen saker er viktigere å løfte i lag i fylkestinget i Agder for å kunne redusere andel unge uføre i våre kommuner. Denne er en av disse.  

Som kommunepolitikere er vi opptatt av å utarbeide god politikk slik at våre barn og ungdom klarer seg godt i den lokale barnehagen, på barneskolen, i SFO og på ungdomskolen.   

Nye tall viser nå at hele seks av ti 10-klassinger i Agders kommuner velger yrkesfag på videregående skole. Videregående skole styres av Fylkestinget.

Noe det snakkes for lite om er at det er avgjørende for kommunepolitikere at fylkespolitikere følger godt nok opp yrkesfagelevene i vg1 og vg2 og videre ut i lærekontrakt de to neste årene. Hvis ungdommen i vår kommune ikke får læreplass, dropper ut av lærekontrakt eller rett og slett sitter hjemme uten noen form for aktivitet, viser alle undersøkelser at de risikerer å bli unge uføre.

Agder har den høyeste andel unge uføre i Norge.

Undersøkelser (Munthe, 2020) av 76 elever som ikke får læreplass viser at de føler på mindreverd, de opplever seg som dårligere elever enn de som har fått læreplass i klassen, og de synes at sommeren er spesielt tøff. De er bekymret for sin økonomi, for voksende gjeld fra lånekassen, og de forstår ikke hvem som kan hjelpe dem. Elevene rapporterer om at foreldrene er bekymret, og foreldre forteller at de ikke klarer å finne frem i skolesystemet av hvem som kan hjelpe dem. Lærlingene som stryker på andre og siste sjanse for å bestå fagprøve, beskriver håpløshet og frykt for fremtiden. Disse elevene ba om hjelp.  

Vi må ta inn over oss at utdanningsløpet fra kommune til videregående skole over i lærekontrakt og videre jobb for våre barn må bli bedre. Denne diskusjonen må politikere tørre å ta på individ og systemnivå, all den tid Agder har den høyeste andel unge uføre i Norge.

Agder Arbeiderparti sine forslag må nå følges opp 

Agder Arbeiderparti har over flere år i Fylkestinget fremmet et forslag om at yrkesfagelever skal kunne få beskjed om de har fått læreplass før sommeren, men dette har trolig vært for prematurt. Det er ikke dette forslaget nå lenger. Agder Arbeiderparti har på samme tid lansert en økning i læreres oppfølging av yrkesfagelever i vg1 og vg2 i det som kalles YFF-faget. I dag følges elevene opp ulikt i antall timer i deres arbeidspraksis av lærere på de videregående skolene i Agder. Dette skaper udiskuterbart A - og B skoler.

Som kommunepolitikere er vi avhengig av å vite at administrasjon og fylkespolitikere i Agder sammen øker rammene for oppfølging av yrkesfagelever i YFF-faget, slik at elevene kan få større mulighet til å få tilbud om lærekontrakt før sommeren. Dette betyr at yrkesfaglærere som følger opp elevene kan få tid, pusterom og mulighet til å samarbeide med bedriftene, med elever og med opplæringskontor i løpet av vg1 og vg2, med et mål om en riktig læreplass. Denne reisen burde også foresatte og rådgivere delta i.

Vi ser frem til å arbeide med kommunalpolitikk, men stoler på at et samlet fylkesting drøfter sak om å la elevene få tilbud om læreplass eller hva de eventuelt skal videre før sommeren, og ikke overlate dette til tilfeldighetene. Vi ber dere vedta å øke rammene i YFF-faget, slik at de geografiske ulikhetene for de som skal bli lærlinger, fjernes. Da må naturligvis YFF-faget fylles med forventninger. Det savner yrkesfaglærere vi har snakket med, i dag.

YFF-faget krever i dag ikke kompetanse hos lærere. UiA har likevel etablert et nytt fulltegnet studie for YFF-lærere, denne høsten. Vi håper et samlet fylkesting i samarbeid med administrasjonen ser merverdien å sende alle YFF-lærere til dette studiet. Yrkesfaglærernes rolle må anerkjennes mer enn den gjør i dag.

Noen saker er viktigere å løfte i lag i fylkestinget i Agder for å kunne redusere andel unge uføre i våre kommuner. Denne er en av disse.