Kvinnehelse

Kvinnehelse 

Av: Anne Breivik og Gro Bråten 

Vi setter stor pris på Beathe Beckstrøm Holtes (Frp) leserinnlegg i Lillesands-Posten 21. juli om kvinnehelse. Dette er et viktig tema som gir oss anledning til å informere om hva Arbeiderpartiet gjør for å styrke arbeidet med kvinners helse og livskvalitet.

I regjering har Arbeiderpartiet styrket konkrete tiltak for kvinnehelse med om lag 150 millioner kroner. I forbindelse med statsbudsjettet for 2025 lanserte helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre en ny nasjonal strategi for kvinnehelse, med ytterligere 13 millioner kroner til målrettede tiltak.

Kvinnehelsestrategien bygger på tre hovedmål:

1. God kvinnehelse gjennom hele livsløpet
2. Likeverdige helse- og omsorgstjenester
3. Redusere sosiale helseforskjeller og sikre høyere kvalitet gjennom mer kunnskap

Arbeiderpartiet vil fortsette å prioritere kvinnehelse for å sikre at kvinner får likeverdig medisinsk behandling. Mange sykdommer som rammer kvinner oftere enn menn – som revmatiske lidelser, stoffskiftesykdommer, migrene, CFS/ME, spiseforstyrrelser og muskel- og skjelettplager – er i dag både underprioritert og underfinansiert. Det gjelder også sykdommer som kun rammer kvinner, som endometriose og adenomyose.

Vi ønsker mer åpenhet om tabubelagte kvinnesykdommer, og vi vil satse på forskning, bedre utredning og styrket behandling i helsetjenesten.

Agder har store utfordringer med lav arbeidsdeltakelse blant unge kvinner, høy andel deltidsstillinger og mange uføre. Derfor er doktorgradsarbeidet til Marianne Gjellestad i Agder fylkeskommune ekstra viktig. Hun undersøkte hvordan kvinners livsfaser – som graviditet, fødsel, overgangsalder og kroniske kvinnesykdommer – påvirker arbeidshverdagen, spesielt i typiske kvinneyrker som sykepleie og undervisning.

Denne kunnskapen er avgjørende for å forstå sammenhengen mellom helse, arbeidsmiljø og kvinners deltakelse i arbeidslivet. Hvordan påvirker helseutfordringer arbeidsevnen? Og hvordan kan arbeidslivet bedre tilrettelegge?

For eksempel: – Rundt 10 % av kvinner har endometriose – 10–15 % har behov for hjelp for å bli gravide, ofte med krevende hormonbehandling – Mange opplever flere avbrutte svangerskap – Overgangsalderen er en betydelig belastning for mange

Vi trenger mer kunnskap om hvordan dette påvirker arbeidsevnen, og hvordan vi kan forebygge sykefravær og sørge for at flere kvinner får mulighet til å stå i arbeid.

På bakgrunn av Gjellestads forskning fremmet Arbeiderpartiet i fylkesutvalget i februar et forslag om å be Kommunesektorens organisasjon (KS) arbeide for at ny kunnskap om kvinnehelse tas inn i Arbeidsmiljøloven. Forslaget fikk heldigvis flertall – til tross for motstand fra FrP og Senterpartiet.

En stor utfordring fremover er å sikre at nok personer utdanner seg innen helse- og omsorgsyrker, og at de klarer å stå i yrket – selv med helseutfordringer knyttet til kvinneliv. Derfor har regjeringen prioritert flere studieplasser i blant annet sykepleie og medisin, og styrket fagskolene. Det gir resultater – vi ser nå rekordopptak til sykepleierutdanningene.

Vi håper også Fremskrittspartiet vil bidra til å løfte kunnskapen om kvinners helse, spesielt i arbeidslivet og arbeidsmiljøet. Det handler om likeverd, helse og at flere kvinner skal kunne delta fullt ut i arbeidslivet.