Lillesands skjærgård.

Nå står Lillesand ved et kritisk veiskille

Nå står Lillesand ved et kritisk veiskille 

Av: Arne Otto Iversen, Miljøpartiet De Grønne Aina Adriansen Munthe, Arbeiderpartiet

Onsdag startet bystyret i Lillesand formelt arbeidet med ny planstrategi for årene 2024-2027, og opposisjonspartiene SV, R, MDG og Ap, mener Lillesand kommune nå står ved et kritisk veiskille. Vær - og klimaendringer, vern og gjenoppbygging av natur og skjærgård, forurensning i luft og vann, redusert folkehelse og energieffektivisering er ikke bare viktige temaer i et slikt planarbeid, de er avgjørende for vår felles fremtid i Lillesand.

FN, EU, Regjeringen, Stortinget og ikke minst Agder fylkeskommune har alle klare forventninger til at bystyret i Lillesand tar større grep enn hva vi gjør i dag, i disse spørsmålene. Hvis Lillesand kommune ikke møter disse forventningene i det kommende planarbeidet, vil konsekvensene være alvorlige, og påvirke samfunnet som helhet. Dette vil igjen kunne føre til økonomisk ustabilitet for kommunen, utfordringer for naturliv og mulige helseproblemer for innbyggere.

Lillesand kommune, med sin unike skjærgård og natur, står i tillegg overfor spesielle utfordringer. Fremtidig nedbygging av natur, holmer og skjærgård er en trussel mot både dyreliv og vår livskvalitet. Vi må som lokale politikere sikre at Lillesand kommunene de neste årene prioriterer å gjenoppbygge og verne naturen vår, ikke bare for oss selv, men også for fremtidige generasjoner.

Industri, bygg og anlegg samt sulfid forurenser luft og vann i Lillesand, og kan, med mindre dette håndteres rett, stoppe en riktig utvikling av regionen. I tillegg skal kommunen i gang med opprustning av Borkedalen skole, etablere ny kulturskole og i løpet av planperioden – bygge tidsriktig og energieffektiv svømmehall og en rekke nødvendige kommunale eldreboliger. Både opposisjon og posisjon har lovet innbyggere et bedre kollektiv - og sykkeltilbud i Høvåg og i ellers i kommunen, i samarbeid med AKT. Disse prosjektene, som kan bedre psykisk og fysisk helse for elever og innbyggere, må planlegges svært godt.

Men det går for sent i flertallskonstellasjonen. Lillesand kommune må ta et langt større klima og naturgrep i disse planene, og for å oppnå resultater må vi hente inn troverdig kunnskapsgrunnlag, og etablere en allmennkjent struktur rundt planprosessen. Hvis vi som politikere ikke stiller klare forventinger til retningen for omstillingen til et sosialt rettferdig lavutslippsamfunn nå, mister vi i tillegg mulighet til å søke støtteordninger som vil redusere kommunens kostnader i dette arbeidet. Dette bør appellere selv til partiene på høyre-siden, som i sak etter sak stemmer oss ned - uten begrunnelse.

Vi må ta tverrpolitisk ansvar for å bedre Lillesand sin klima, miljø, energi - og folkehelseprofil, og vi som lokalpolitikere må oppdatere vår fagkunnskap. Bystyrerepresentantene i flertallet har her en nøkkelrolle i planarbeidet fordi 2/3 av bærekrafts målene faktisk må løses, lokalt. 

Allerede i budsjett for 2024 foreslå Ap, Sv, R og MDG å utvikle en klima-og energiplan som også tar inn hensyn til natur, skjærgård og vassdrag.

Dette forslaget ble skuffende og uten noen form for debatt, stemt ned av flertallet bestående Krf, Sp, H, PP, Frp og V. Det er tett opp til flaut at vi enda ikke har en energi - og klimaplan i Lillesand kommune, som er kjent nettopp for sin skjærgård og natur for de mange hytte-og sommergjestene, som vi er økonomisk avhengig av.

Hvis flertallet i Lillesand bystyre ikke støtter AP, SV, R og MDG sitt forslag om å prioritere et strategiarbeid med tilstrekkelig god nok planlegging innen klima-, natur- folkehelse og energieffektivisering for Lillesand kommune, vil konsekvensene være alvorlige - langt utenfor kommunens grenser.

Planarbeidet bør inneholde klare mål for de nevnte problemstillingene, og må skreddersys for Lillesand. For eksempel kan målene være å redusere klimautslipp med 55% innen 2030, redusere energibruk med 20 %innen 2030 og generere eller kjøpe 100 % av all elektrisitet fra fornybare ressurser innen 2030  Folkehelse må ha egne, tallfestede mål. Disse målene bør være basert på grundige analyser i kunnskapsunderlaget som kommunedirektøren legger opp til, basert på forståelse for endringer  energibruk, demografi, folkehelse og utenforskap. For å sikre at mål blir fulgt opp, er det nå viktig med en offentlig uttalt politisk forpliktelse fra flertallet i bystyret.

Vi inviterer herved bystyrerepresentantene fra ti politiske partier i Lillesand til å prioritere og ikke minst diskutere klima-, natur, energi og folkehelse i det kommende planarbeidet - som kan tas videre i kommuneplanen. Lillesand kommune bør ellers samarbeide tett med en foroverlent Agder Fylkeskommune og ha en god medvirkningsprosess, på linje med kommuner vi liker å sammenligne oss med.

La oss sammen løfte blikket.